Introduksjon

Velkommen til Fyllingen basketballklubbs sportsplan. Denne planen er et felles, levende og retningsgivende dokument for hele klubben, med fokus på basketfaglig utvikling og samarbeid på tvers av aldersgrupper og kjønn.

Planen er først og fremst utformet for spillere, trenere, foreldre og ledere. Målet er å gi dem en retning på hvordan klubben ønsker å legge til rette for at barn og unge skal lære basketball og sosialt samhold. I både trening og konkurranser ønsker vi å utvikle spillerne sine basketballferdigheter og selvdisiplin gjennom målrettet arbeid og opplevelse av mestring, samhold, trivsel og glede.

Sportslig plan er et hjelpemiddel og en støtte som kan brukes ved planlegging av klubbens idrettslige virksomhet, av trenerens aktiviteter og ved individuell treningsplanlegging for spillere.

“Sportslig utvikling er det vi alle jobber for, enten det er på bredde eller toppnivå. Alle skal få mulighet til å utvikle seg innenfor de ambisjoner man har.” Slik begynner NBBF sin sportslige plan og det gjelder for Fyllingen basketballklubb også.

Basketballklubben ønsker å bidra til aktive barn og ungdom som trives og blir i idretten lengst mulig. Dette er bra for deres helse og folkehelsen generelt, men ikke minst tilbyr klubben også en trygg arena og et godt oppvekstmiljø. Samtidig ønsker klubben å gi unge spillere med talent og interesse muligheten til å utvikle seg og nå sitt fulle potensial.

Klubbens sportslige hovedmål er å skape best mulig betingelser for utvikling av alle spillere basert på deres egne ambisjoner og potensiale. Fokuset er på sportslig og langsiktig utvikling med løpende motivasjon, trivsel og mestring. I tillegg ønsker klubben å rekruttere og utvikle egne spillere til elitelaget.

I arbeidet med sportslig utvikling har klubben som mål å gi alle barn og unge mestringsopplevelser, uavhengig av talent og treningsiver. Dette gjelder både de som har stor interesse og ambisjoner, og de som er mindre ambisiøse, men likevel har stor glede av idretten. Dette er tatt hensyn til i planen.

For å sikre kontinuerlig progresjon og kvalitet i det sportslige arbeidet, skal klubben til enhver tid jobbe for å ha følgende planer på plass:

1. En overordnet sportslig plan
2. Sesongplan for lagene
3. Øktplaner/treningsplaner

Sportsplanen omfatter ulike aspekter av klubbens virksomhet, fra trener- og spillerutvikling til foreldreengasjement og skadeforebygging. Vi følger Norges Basketballforbunds (NBBF) sportslige plan og spilleprinsipper, og legger vekt på kontinuerlig progresjon, kvalitet og langsiktig arbeid, samt fair play.

Sportsplanen er en basketfaglig utviklingsplan og den inneholder ikke retningslinjer på hvilke definerte øvelser, oppsett eller taktikk trener skal bruke i arbeidet sitt, men forventningene til trenere på hva spillere bør trene på og mestre i aktuelle aldersgruppene. Dette er en plan for det sportslige arbeidet og målene for sesongen 2023-24.

Planen trenger ikke nødvendigvis leses fra start til slutt, men kan med fordel benyttes som et oppslagsverk over hva som er forventet.

Planen skal være et dynamisk verktøy som revideres og utvikles jevnlig i tråd med ny kunnskap og erfaring. Sportsplanen gir også klare krav til oppfølging og evaluering, som igjen skal gi grunnlag for kontinuerlig læring og forbedring.

Før hver sesong skal hvert lag ha et eget møte der sportslig plan gjennomgås og der spillere, lagkontakter og trenere blir bevisst sin egen rolle og er med på å følge og håndheve klubbens målsettinger, verdier og prinsipper. I dette møtet blir man enig om felles målsetting for sesongen.

Trenere og treningstider sesongen 2023/24

Miljø

I basketballklubben er trygghet og sosial tilhørighet avgjørende for at utøvere skal utvikle seg og trives. Velfungerende sosial samhandling er derfor avgjørende både for at lag og utøvere skal kunne blomstre.

I arbeidet med barn og unge er det viktig at det skjer prososial samhandling både på og utenfor basketballbanen. Det å skape en kameratgjeng gir positiv effekt på mange måter. Mange svært gode lag i aldersbestemt basketball og seniorbasketball har profitert på vektlegging av både det sosiale og det sportslige. Klubbens ledelse , trenere og foresatte skal sammen bidra til å forsterke dette samholdet ved å sørge for positivitet og engasjement rundt barna.

I de senere årene har man fått en stadig større forståelse for at et godt lag ikke nødvendigvis er summen av de individuelt beste utøverne. Det gjelder i stor grad å finne utøvere som er i stand til å samhandle og påvirke hverandre positivt. Dette er også avgjørende for at den enkelte skal finne motivasjon og styrke til å legge ned den innsatsen som er nødvendig for å realisere sitt fulle potensial.

Det er forventet at engasjerte voksne, som trenere, lagkontakter, foresatte osv. skal:

• Bidra til å bygge en positiv kultur og samhold i laget og klubben, inkludert å sette klare forventninger til spilleres atferd og holdninger, samt skape en følelse av fellesskap og tilhørighet.
• Oppmuntre utøvere i medgang og motgang, fokusere på prestasjon, ikke resultat. Det er viktig å understreke at i breddeidretten er utvikling og mestring viktigere enn å vinne eller tape.
• Være tydelige på at det er forventet at utøverne skal vise respekt for hverandre og trenere og bidra til at laget og klubben oppfattes som et positivt sted å være, støtte og heie på hverandre på trening og i konkurranse, og ta avstand fra negative kommentarer rettet mot spillere, trenere eller dommere.

For å ha retningslinjer for å oppnå sportslig utvikling og et godt sportslig miljø har klubben et sett med rolleavklaringer som du finner under.

Rolleavklaringer

Rollen til trenere, men også andre som klubbledere eller foreldrekontakter er kompleks og flerdimensjonal. Trenere på barne- og ungdomsnivå har minst 13 forskjellige roller: instruktør, lærer, trener, motivator, autoritet, vikarforelder, sosialarbeider, venn, forsker, student, leder, administrator og PR-ansvarlig (Gummerson, 1992; Smoll & Smith, 1996). For å utføre disse ulike rollene forventes trenere å ha kunnskap som basketballspesifikk kunnskap (teknikker og strategier) og generell trenerkunnskap (kunnskap som brukes for å oppnå et optimalt læringsmiljø). De må også utvikle og bruke kunnskap fra et bredt spekter av fagområder som anatomi, bevegelseslære, pedagogikk, ernæring og psykologi.

Klubben forventer ikke at er en engasjert i klubben så skal en også være omnipotent og allvitende, men det er en forventning om at vi handler, samhandler og kommuniserer ut i fra en standard fellesskapet er enige om. Derfor har klubben utviklet et sett av rolleavklaringer slik at vi vet hva vi kan forvente av hverandre.

Klubb

• Klubben er ansvarlig for at årsmøtet er avholdt i samsvar med egne vedtekter og krav fra NBBF og NIF.
• Klubben har ansvar for å ha en overordnet plan for rekruttering, ivaretakelse og utvikling av utøvere, dommere og trenere.
• Klubben er ansvarlig for at alle medlemmer er registrert i et godkjent elektronisk medlemssystem, og å holde lister over spillere oppdatert og sørge for at spillere løser lisens.
• Klubben er ansvarlig for påmelding av lagene i regionalt seriespill.
• Klubben er ansvarlig for å sikre nødvendig treningstid i egnet hall for lagene.
• Klubben har ansvar for å sikre at alle som trener barn og ungdom i klubben har tatt trenerattesten.
• Stimulere og motivere utøvere til å bli trenere eller ledere når de slutter som aktive, for å beholde dem i miljøet.
• Klubben skal bidra til at nye foreldrekontakter kjenner sin rolle og ansvar.
• Klubben skal oppnevne en barneidrettsansvarlig blant tillitsvalgte eller ansatte.
• Klubben skal oppnevne en kompetanseansvarlig som følger opp trenere, dommere, unge ledere og ledelsens kompetanseutvikling.
• Klubben skal oppnevne en politiattestansvarlig (gjelder for de som har aktivitet som utløser behov for politiattest).
• Søke samarbeid med andre klubber/grupper i regionen for å legge til rette for treningskamper og turneringer, og slik skape et større treningsmiljø og variert trening.
• Klubben er ansvarlig for at utøvere fra U14 og eldre, trenere, samt foreldre har tilbud om opplæring i TurneringsAdmin og Basketball Live.

Sportslig utvalg

• Definere sportslig ambisjoner for klubben sammen med trenere og styret
• Vedlikeholde og utvikle Sportslig plan
• Bidra til at klubben utvikler egne trenere og dommere
• Bidra til oppsett og påmelding på serier
• Bidra til oppsett og vedlikehold av treningstider

Trenere

Trenere har det sportslige ansvaret i trening og kamp for sine lag. Trenerne er essensielle for utøver- og lagsutvikling, men også for utvikling av en klubbkultur, sportslig utvikling og for å ivareta klubbens verdier. Hver trening skal være forberedt og gjennomføres i henhold til en øktplan.

Trenere skal:

• Planlegge, gjennomføre og ha oppfølging av treningene, samt ha ansvar for den sportslige utviklingen i laget.
• Sette seg godt inn i Sportslig plan for Fyllingen Basketballklubb, og Sportslig plan skal følges.
• Ha trenerutdannelse eller tilsvarende kompetanse og ferdigheter for god veiledning av utøverne.
• Kjenne til og utføre treneroppgavene iht. idrettens barnerettigheter og bestemmelser om barneidrett hvis du trener i barneidrett. (t.o.m. 12 år), og iht. retningslinjer for ungdomsidrett hvis du trener i ungdomsidrett. (t.o.m. 19 år)
• Følge NBBF og klubbens retningslinjer, samt ivareta autonomi og eierskap til mål, prosess og resultater innenfor klubb og forbundets rammer.
• Utvise sunne holdninger og være forbilder for utøverne både sportslig og medmenneskelig.
• Bygge en positiv kultur og samhold i laget, inkludert å sette klare forventninger til spillernes atferd og holdninger, samt skape en følelse av fellesskap og tilhørighet.
• Bidra til opplevelser av mestring hos utøverne.
• Lage sesongplan i samarbeid med sportslig utvalg og plan for treningsøktene iht. klubbens sportslige planer, og følge lagets plan i trening og kamp.
• Motivere og gi tilbakemelding til spillere, samt bidra til individuelle utviklingsplaner med konkrete mål og tiltak.
• Sikre spillerne mulighet til egenmedvirkning og opplevelse av autonomi.
• Ivareta treningsledelse og kampledelse, samt balansere aktivitet og veiledning i treningssituasjonen.
• Oppfordre til variert egentrening.
• Delta på foreldremøte minst én gang i året.
• Som trener av utøvere innenfor barne- og ungdomsidrett, ha framvist politiattest.
• Ha oppdaterte lagslister og registrere spillerstall i TurneringsAdmin.
• Mobil skal ikke benyttes under treningene.
• Melding av fravær må være skriftlig (e-post/messenger..)

Treners ansvar utdypes nærmere i avsnittet om Treneransvar i denne planen.

Lagkontakter

For at treneren skal kunne fokusere på det sportslige, må vi ha andre ansvarlige rundt dem som bidrar med administrative og mer praktiske, utenomsportslige oppgaver som må løses for å drifte et lag. Vedkommende er bindeleddet mellom klubben, trenere, foreldre og spillere. Noen ganger kalles denne rollen for oppmenn eller lagledere.

Lagkontakten skal:

• Velges fra foreldregruppen rundt laget.
• Kjenne til idrettens barnerettigheter og bestemmelser om barneidrett.
• Være bindeleddet mellom foreldre, utøvere og trener, og sørge for at informasjon blir distribuert.
• Bidra til at utøvere og foreldre har fått opplæring i Basketball Live og andre sekretariatsfunksjoner.
• Bidra til at utøvere som skal betale lisens har gjort dette før kamp.
• Påse at laget/gruppen får gjennomført treningene.
• Kjenne til regler og bestemmelser som gjelder for utøverne i gruppen når det gjelder utstyr eller andre forhold.
• Ansvar for utdeling og innsamling av drakter.
• Utpeke ansvarlige for sekretariatsoppgaver.
• Sette opp kjørelister og koordinere transport til bortekamper og andre turneringer/cuper.
• Gjennomføre foreldremøter for sin gruppe, sammen med klubbledelse og barneidrettsansvarlig.
• Rekruttere til og koordinere dugnadsdeltakelse.
• Bidra til et godt psykososialt miljø i laget.

Foreldre

• Oppmuntre utøvere i medgang og motgang – fokus på prestasjon, ikke resultat.
• Stimulere og motivere utøver til å delta i trening og konkurranser.
• Ansvar for å informere om utøver ikke kan stille opp på trening eller kamp.
• Sørge for at spiller har riktig og fornuftig utstyr og vedlikehold av dette.
• Respektere trenerens autoritet når det gjelder gjennomføringen av treningene.
• Forholde seg til lagleder/foreldrekontakt i alle forhold som gjelder aktiviteten.
• Vise respekt for andre foreldre, ledere, trenere og utøvere, også fra andre klubber.
• Sørge for at spiller har løst lisens, før trening og kamp, hvis spilleren er over 13 år
• Bruke folkevett.

Utøvere

• Vise respekt for hverandre og trenere, og bidra til at treningsgruppen oppfattes som et positivt sted å være.
• Utøverne skal støtte og heie på hverandre på trening og i konkurranse.
• Være presise og ferdig skiftet i god tid før treningen starter.
• Møte opp og være klar til oppvarming 40 minutter før kamp starter.
• Gi tidlig informasjon hvis de ikke kan møte på trening eller kamp.
• Respekter trenerens kampledelse.
• Aksepter dommeravgjørelser og respekter sekretariatet.
• Ta avstand fra negative kommentarer rettet mot spillere, trenere eller dommere.
• Unngå truende adferd, enten verbalt eller gjennom kroppsspråk.

Plan for sesongen

For å sikre en god sportslig gjennomføring av sesongen er det viktig å legge en god plan for den kommende sesongen.

Å investere tid i en gjennomtenkt sesongplan er et godt verktøy for å skape en rød tråd og sikre god helhet og kontinuitet gjennom sesongen. Planen gir trener noe konkret å forholde seg til og følge opp underveis.

Klubben har utviklet en skjema for sesongplan som sendes ut før sesongstart. Plandokumentet inneholder følgende elementer:

Lagnavn og serie

Dersom trenere eller lagkontakter ønsker bistand i dette arbeidet, er det bare å ta kontakt med sportslig utvalg eller ledelsen i klubben.

Foreldresamarbeid

De aktive medlemmene er for det meste barn og unge, noe som gjør foreldre til en uvurderlig ressurs for å drive klubben. Foreldre kan ha varierte oppgaver, som lagkontakt, kjøre til kamper, stille opp i sekretariat, og å stille opp på ulike dugnader. Alle bidrag er viktige, og uten foreldrenes støtte, ville klubbdrift være nærmest umulig. Barna setter også stor pris på at deres foreldre engasjerer seg.

Det er derfor viktig at klubben klarer å etablere et godt forhold til foreldregruppa. For nye lag er det viktig at denne etableringen skjer umiddelbart etter oppstart. Det er også viktig med mange foreldre som kan dele på små, men viktige, oppgaver.

Foreldremøter

Klubben gjennomfører foreldremøte før hver sesong hvor følgende tema bør være med:

• Klubbens verdisett
• Presentasjon av barneidrettsansvarlig
• Lagets kjøreregler på og utenfor banen
• Årshjul
• Kommunikasjon foreldre <-> klubb

Det skal gjennomføres minimum to foreldremøter hver sesong, og fortrinnsvis ved oppstart på høsten og midtveis i sesongen (etter årsskiftet). Hvert lag finner sin form på møtene.

Treneransvar

• Viktigheten av å følge NBBF og klubbens retningslinjer
• Viktigheten av treners autonomi og eierskap til mål, prosess og resultater innenfor klubb og forbundets rammer
• Motivere og gi tilbakemelding til spillere Treneren skal:
  • Kommunisere klart og tydelig, gi konstruktive tilbakemeldinger og lytte aktivt til spillerne
  • Sette klare forventninger til både innsats og oppførsel
  • Tillate feil og læring gjennom feil.
  • Gi tilbakemeldinger på tekniske, strategiske og taktiske ferdigheter, samt holdninger og innsats
  • Bruke positive forsterkninger og anerkjennelse av spillerens prestasjoner og innsats uavhengig av resultat.
  • Skape trivsel og trygghet i laget, og oppmuntre til sportslig oppførsel
  • Involvere spillerne i beslutningstaking og sørge for at alle spillere blir sett og opplever mestring
  • Bidra til individuelle utviklingsplaner for spillerne med konkrete mål og tiltak
• Kultur- og lagbygging Basketballtrenere har ansvar for å bygge en god kultur og samhold i laget, og det oppnås ved å:
  • Sette klare forventninger til spillernes atferd og holdninger både på og utenfor banen.
  • Sørge for at spillerne har en forståelse av lagets mål og hvordan de individuelt kan bidra til å oppnå disse målene.
  • Fokusere på positiv forsterkning og anerkjennelse av spillernes prestasjoner og innsats.
  • Skape en følelse av fellesskap og tilhørighet ved å inkludere alle spillere i aktiviteter og øvelser.
  • Bygge relasjoner med spillerne og skape et trygt miljø der spillerne føler seg komfortable med å dele tanker og følelser.
  • Ha en åpen kommunikasjonslinje og skape en kultur der spillerne føler seg trygge på å gi tilbakemelding til treneren og hverandre.
  • Oppmuntre til respekt og toleranse for ulikheter og mangfold blant spillerne.
• Sesongplan og plan for treningsøktene Treneren skal lage sesongplan og plan for treningsøktene ved å følge klubbens sportslige plan og samarbeide med sportslig utvalg og lagledere.
  • Sesongplanen bør inkludere informasjon om sesongens kamper og turneringer, samt planlagte høydepunkter, som for eksempel treningsleirer og sosiale arrangementer.
  • Planen for treningsøktene skal følge den progresjon som er definert i sesongplanen, og skal være konkret og detaljert. Planen skal inkludere øvelser, spill og annen aktivitet som passer for laget.
  • Planene bør ha definerte mål for laget og være basert på spillernes ferdigheter og alder.
  • Treneren skal være oppmerksom på å variere øvelsene og aktivitetene for å opprettholde spillernes interesse og motivasjon gjennom hele sesongen.
• Ledelse
  • treningsledelse Når vi skal legge til rette for læring i idrett bør vi ha et bevisst forhold til aktivitetsprinsippet, variasjonsprinsippet, spesifisitetsprinsippet og differensiering.
    • Aktivitetsprinsippet handler om å skape høy aktivitet og legger til grunn at utøveren lærer gjennom egne handlinger.
    • Variasjonsprinsippet handler om å skape variert aktivitet og legger til grunn at utøveren lærer best gjennom å nærme seg en utfordring fra ulike sider.
    • Spesifisitetsprinsippet handler om funksjonell aktivitet og legger til grunn at utøveren blir bedre til det han eller hun øver på.
    • Differensiering handler om at treningen skal tilpasses den enkelte spillerens nivå, styrker og utvikling. Treningen skal være tilpasset den enkelte spillerens behov og mål.
    Som trener vil en avgjørende faktor være hvor godt en klarer å ivareta prinsippene om aktivitet, variasjon og spesifisitet på best mulig måte over tid. Legg særlig merke til at variasjon ikke behøver å gå på bekostning av spesifisitet, og at det heller ikke betyr at man ikke kan jobbe med samme sak over tid. God variasjon i basketballtrening vil ofte handle mest om å tilnærme seg en utfordring på ulike måter. Altså heller variasjoner over samme tema, enn stadige variasjoner mellom tema. I treningssituasjonen må det være en riktig balanse mellom aktivitet og veiledning. Utøveren lærer av sin egen aktivitet. Veiledning, feedback og annen hjelp fra trenere er en hjelp til å lære. Selve læringen skjer kun i praktisk handling. Med dette som utgangspunkt skal treneren være bevisste på følgende problemstillinger:
    • Utøveren må få nok tid til å praktisere (prøve og feile).
    • Når er det lurt å stanse aktiviteten for å snakke?
    • Hvor mye veiledning skal vi gi? Hvor mye blir for mye?
    • Kan vi veilede uten å stanse aktiviteten?
    • Når er det hensiktsmessig å skifte øvelse?
  • kampledelse
• Retningslinjer for differensiering, utvalg og topping

Opplæring og utvikling

Overordnet målsetningen for alle lag er å utvikle individuelle og samspillsmessige ferdigheter i den daglige treningen og kampsituasjonen. Det er viktig i dette arbeidet at vi jobber ut i fra noen definerte prinsipper vi kan være enige om bidrar til utvikling og læring for de ulike aldersgrupper.

Pedagogiske prinsipper

I et sosiokulturelt perspektiv skjer læring gjennom deltakelse i sosiale fellesskap – hvor fellesskap med jevnaldrende er av særlig betydning. Fellesskapet er en helt grunnleggende bærebjelke for selvfølelsen og helsen vår. Vi er alle sosiale dyr helt fra fødselen av. Vi trenger å være sammen med andre, kjenne tilhørighet og å bli «sett». Det gjør godt å få et «hei» når vi trapper opp på trening, det gjør godt å være husket på de gangene vi er syke og ikke kommer oss på kampen, og det gjør godt å bli invitert med- fremfor utelatt og glemt. Det gjør godt å få være en del av et «vi». Laget er et “vi” og som ledere for klubb og lag er dette et særlig viktig prinsipp å huske.

Viktigheten av å bygge ferdigheter gradvis og med et sterkt fundament. Scaffolding er en undervisningsstrategi som innebærer å gi nødvendig støtte og veiledning for å hjelpe en spiller med å fullføre en oppgave eller aktivitet. Målet med scaffolding er å hjelpe spilleren med å bygge ferdighetene og kunnskapen de trenger for til slutt å fullføre oppgaven selvstendig. Ved å bruke scaffolding kan trenere hjelpe spillere med å bygge ferdigheter og kunnskap på en måte som er støttende og gradvis. Etter hvert som spillerne blir dyktigere, kan de gradvis ta mer ansvar for egen læring og bli mer selvstendige.

Flytsonemodellen og den nærmeste utviklingssonen:

Den optimale utviklingssonen og flytsonemodellen er to konsepter som begge fokuserer på hvordan vi lærer og utfører best. Disse modellene bør være førende for hvordan vi legger opp treningene.

Den nærmeste utviklingssonen er det området hvor oppgaver er for utfordrende for en ung spiller å mestre alene, men med riktig støtte, kan spilleren overvinne disse utfordringene. Denne støtten kan komme fra en annen spiller, en voksen, eller en annen mer kompetent person. Det er essensielt at veiledningen som gis vekker barnets spilleren og utfordrer dem til selv å finne løsninger. På denne måten kan spilleren etter hvert løse slike utfordringer selvstendig, utvide sin kompetanse, og dermed flytte sin egen nærmeste utviklingssone.

I likhet med den optimale utviklingssonen, understreker flytsonemodellen betydningen av utfordring i forhold til individets ferdigheter. For å oppnå en tilstand av “flyt”, må det være en balanse mellom den gitte utfordringen og spillerens evner. Er utfordringen for høy, kan det resultere i frustrasjon, mens en for lav utfordring kan lede til kjedsomhet. En annen kritisk komponent for å oppnå flyt er klare mål. Disse målene gir mening og retning til aktiviteten. Videre bidrar umiddelbar tilbakemelding til å holde individet engasjert, mens konsentrasjon, fokus og en følelse av kontroll over ens handlinger forsterker flytopplevelsen.

Samlet sett fremhever begge disse modellene viktigheten av å matche utfordringer med individets ferdighetsnivå, og hvordan riktig støtte og veiledning kan fremme læring og ytelse.

Utviklingstrapp

Spillerutvikling i basketball og sportslig prestasjon er en kompleks prosess som kombinerer flere faktorer. Disse inkluderer fysiske og tekniske ferdigheter, som styrke, hurtighet, dribling, og skyting. Taktiske egenskaper, som spilforståelse og posisjonering, er også viktige. Sosial kompetanse, inkludert kommunikasjon og lagarbeid, samt psykologiske egenskaper som selvtillit og mental styrke, er avgjørende. Til sist, er gode rammebetingelser, som kvalitetscoaching og passende treningsfasiliteter, nødvendige for effektiv utvikling. Alle disse aspektene samarbeider for å forme en basketballspillers progresjon (jfr. utviklingstrappen NBBF).

Utviklingstrappen i basketball er en steg-for-steg guide som hjelper trenere, spillere og andre involverte å forstå og følge progresjonen av ferdigheter, teknikker og taktikker som kreves for å utvikle en basketballspiller. Den er strukturert i flere trinn, som hver representerer ulike utviklingsstadium.. Formålet med utviklingstrappen er å sørge for at hver spiller får riktig opplæring og støtte på hvert trinn i sin utvikling. Det er viktig å tilpasse læringen til den enkelte spillerens behov og ferdigheter.

NBBFs utviklingstrapp:

Aktiv Start	Ca. 3-6 år Nanobasket
Hovedfokus:	Lære grunnleggende bevegelser.
Organisering (Mengde)	• Fokus på grunnleggende bevegelser som løping, hopping, sparking, kast og mottak. • Fysisk aktivitet hver dag uansett vær. • Organisert og uorganisert fysisk aktivitet. • Fokus på deltakelse og ikke konkurranse.
Arena (Sosialt)	• Den sosiale rammen ved alle arrangementer og i treningssammenheng bør vektlegges, men tilpasses den enkelte spilleren.
Grunnleggende bevegelsesferdigheter (Fysisk)	• Lek og allsidig aktivitet som skal stå i sentrum, slik at barna får innlæring i grunnleggende bevegelsene. • Fokus på grunnleggende bevegelser som balanse, løping og hopping. • Denne fasen er en viktig periode for utvikling av motoriske ferdig

Grunnlagsperiode	6-8 år EasyBasket
Hovedfokus:	Utvikle grunnleggende motoriske og fysiske forutsetninger.
Organisering (Mengde)	• Fokus på deltakelse og ikke konkurranse. • Barnet bør være så aktiv som mulig, og helst delta i flere idretter, både organisert og uorganisert. • For at spillerne skal utvikle seg best mulig bør de være aktiv 4 ganger i uken. Ideelt bør det være 2 basketballøkter, og to økter med andre idretter eller annen fysisk aktivitet. • Øktene bør ikke vare lenger enn 60 minutter. Der starten av treningen er viet til oppvarming og hurtighetstrening etterfulgt av trening av tekniske ferdigheter og spillsituasjoner. • Aktivitetstilbudet bør være basert på allsidighet og lek. • Den enkelte spilleren bør ha reell mulighet til å lære seg de grunnleggende ferdigheter som særpreger idretten.
Arena (Sosialt)	• Den sosiale rammen ved alle arrangementer og trening bør vektlegges. • EasyBasket som en utviklingsarena er bygget opp for å gi barna trygghet, trivsel og mestring
Grunnleggende bevegelsesferdigheter (Fysisk)	• Fokus på grunnleggende bevegelser som løping (ulike retninger), agility, balanse, temposkifte og retningsforandringer, hopping og landing, start og stopp, og koordinasjon. • Bruk av egen kroppsvekt ved styrke-, utholdenhets-, agility-, og hurtighetstrening for riktig utvikling. Øvelsene skal være morsomme for å unngå negative assosiasjoner og utbrenthet. • Hurtighets- og powertrening er viktige fokusområder i dette alderstrinnet for å lære nervesystemet å fungere riktig. Denne formen for trening bør legges til starten av treningen. • Denne fasen er en viktig periode for utvikling av motoriske ferdigheter. • Spilleren bør oppfordres til å delta i flere idretter. Idretter som turn og friidrett bør være høyt prioritert da idrettene inneholder viktige fysiske elementer. • Fysisk, kognitiv og emosjonell utvikling i denne aldersgruppen er lett å forutse, men tempoet på utviklingen er individuelt og genetisk. Derfor vil alle spillere gjennom samme utvikling, men til ulik tid. • Teknisk og taktisk utvikling skal legges opp på en måte som sikrer mestring for spilleren. Taktiske løsninger skal være basert på tekniske ferdigheter. • Bruk av egen kroppsvekt ved styrke-, utholdenhets-, smidighets- og hurtighetstrening for riktig utvikling. Øvelsene skal være gøy for å unngå negative assosiasjoner og utbrenthet.
Taktiske vurderinger (myke ferdigheter)	• Spillet skal ha fremdrift mot kurven for å score. • Spillere skal lære seg å skyte når en er nær nok og ledig. • Spillere skal lære å dele på ballen. • Spillere skal lære å bedømme avstanden mellom seg selv og medspillere, og seg selv og motstanderen sin. • Spillere skal ha en motspiller å dekke i forsvar.
Tekniske ferdigheter (harde ferdigheter)	Avslutninger: • Introdusere skuddteknikk ved å lære å ha ben, hofter og skuldre posisjonert. • Spillere skal lære å bruke bena i skuddet. • Vinke til ballen når en skyter. • Overhånds lay-up. Pasninger og mottak: • Se på ballen og være klar til å ta imot en pasning. • Stasjonær og i bevegelse. • Fokus på mottak og balanse. Ballbehandling: • Se opp når en spretter. • Stasjonær sprett med begge hender (lavt, høyt og bredt, side-til-side osv.). • Bevegelse mens man spretter (løpe, start og stopp, temposkifte og retningsforandringer).

Ferdighetsperiode	Ca. 9-11 år EasyBasket (jenter 8-11, gutter 9-12)
Hovedfokus:	Lære og utvikle viderekommende idrettslige ferdigheter.
Organisering (Mengde)	• Trening og konkurranse internt i klubber, og mellom lokale klubber i sin region. • Treningen skal gi utvikling av grunnleggende bevegelsesferdigheter, grunnleggende basketferdigheter, beslutninger og fysiske forberedelser. • For at spillerne skal utvikle seg best mulig bør de være aktive 4 ganger i uken. Ideelt bør det være 2-3 basketballøkter, der det er to økter med andre idretter eller annen fysisk aktivitet. • Øktene bør ikke vare lenger enn 60-90 minutter. Der starten er viet til oppvarming og hurtighetstrening, etterfulgt av trening av tekniske ferdigheter og spillsituasjoner. • For å få riktig balanse mellom trening og kamper bør spillere ha fire økter pr kamp i snitt.
Arena (Sosialt)	• Den sosiale rammen ved alle arrangementer og trening bør vektlegges. • EasyBasket som en utviklingsarena er bygget opp for å gi barna trygghet, trivsel og mestring.
Grunnleggende bevegelsesferdigheter (Fysisk)	• Denne fasen er den viktigste perioden for utvikling av motoriske ferdigheter. Dersom bevegelsesferdigheter ikke utvikles i denne fasen, kan spillere gå glipp av muligheten til å utvikle disse ferdighetene ved et senere tidspunkt. • De største muskelgruppene er mer utviklet enn de mindre muskelgruppene. • Åndedrettssystemet er fremdeles under utvikling. • Bør fokusere på det anaerobe systemet. Anaerobe systemet trenes ved f.eks styrketrening, hurtighetsstrening eller intervalltrening. • Motoriske mønstre er mer utviklet ved enden av denne fasen. • Balansen modnes. • Jenter utvikler koordinasjon raskere enn guttene. • Allsidighet i fokus, men nå med et bredere øvelsesutvalg i den baskettekniske treningen.
Grunnleggende basketferdigheter	• Teknisk og taktisk utvikling skal legges opp på en måte som sikrer mestring for spilleren. Taktiske løsninger skal være basert på tekniske ferdigheter.
Taktiske vurderinger (myke ferdigheter)	• Angrepsspillerne skal lære å lese forsvaret for å se etter scoringsmuligheter. • Individuelle ferdigheter bør utvikles ved å spille 1-mot-1 og 3-mot-3 for å gjøre lesningene lettere. • I gruppesituasjoner bør spillerne lære enkle situasjoner som pass, kutt og erstatte. Dette for å lære å bedømme timing og avstand. • Offensivt bør settes søkelys på hurtig overgang fra forsvar til angrep. • I forsvar bør spillerne fokusere på å løpe tilbake i forsvar ved endt angrep. • Spillere skal lære en atletisk og lovlig forsvarsposisjon. • Spillere skal utvikle en evne til å posisjonere seg riktig på spilleren med ball, og bedømme riktig avstand mellom angrepsspilleren og seg selv. • Når forsvarsspilleren ikke holder en spiller med ball, skal spilleren utvikle en evne til å posisjonere seg mellom egen spiller og kurv samtidig som spilleren klarer å se både ball og egen mann. • Spillerne skal forbedre kommunikasjonen mellom hverandre.
Tekniske ferdigheter (harde ferdigheter)	Avslutninger: • Introdusere skuddteknikk. • Videreutvikle lay-upteknikken med fokus på overhåndsavslutninger med begge hender. Pasninger og mottak: • Introduksjon til elementære pasningsteknikker. • Sentre og motta pasninger i fart. • Sentre og motta pasninger med forsvarere. Ballbehandling: • Bevege seg i alle retninger, med begge hender. • Håndtere ballen i ulike hastigheter og enkle retningsforandringer med begge hender. • Håndtere ballen mens man orienterer seg om hva som skjer på gulvet. Frigjøringer og kutter: • Skape scoringsmuligheter gjennom kutter. • Skape en pasningskorridor f.eks. ved en frigjøring eller kutt og erstatte. 1-mot-1: • Atletisk startposisjon. • Ansiktet mot kurven. • Lese forsvarsspilleren. • Ball- og stegfinter. • Atletisk og lovlig forsvarsposisjon.

Lære å trene	Ca. 12-14 år Ungdomsbasket
Hovedfokus:	Utvikle evne til å gjennomføre systematisk trening med langsiktige utviklingsmål.
Organisering (Mengde)	• Treningen skal gi utvikling av grunnleggende bevegelsesferdigheter, grunnleggende basketferdigheter, beslutninger og fysiske forberedelser. • En spiller bør ha mellom 160-300 treningsøkter pr år. • Treningsmengden bør ikke økes med mer enn 10% fra periode til periode. • Det bør fokuseres på allsidighet og en gradvis innføring i de ulike basketferdighetene, med et øvelsesutvalg som er tilpasset nivået. • Teknisk og taktisk utvikling skal legges opp på en måte som sikrer mestring for spilleren. Taktiske løsninger skal være basert på tekniske ferdigheter. Unngå fristelsen å kompensere manglende ferdigheter med bruken av taktiske løsninger. • Innholdet i treningen bør inndeles slik at det er ca. 20-30% fysisk trening, 60-70% individuell/gruppetrening og 5-20% taktisk trening.
Arena (Sosialt)	• Den sosiale rammen ved alle arrangementer og trening bør vektlegges. • På klubbnivå bør spilleren delta i regionalt seriespill, RM, nasjonale og internasjonale turneringer og cuper.
Grunnleggende bevegelsesferdigheter (Fysisk)	• Målet i denne perioden er å fortsette å bygge en atletisk base, utvikle grunnleggende basketballferdigheter gjennom spillsituasjoner. • Bevissthet på at spillere modnes ulikt (fysisk, emosjonelt og mentalt) og derfor må utviklingen være individuelt tilpasset. • Fortsatt fokus på grunnleggende bevegelser og motoriske ferdigheter. • Introduksjon til mobilitet, stabilitet og koordinasjon. • Mobilitet er bevegelsesutslag gjennom en leddkjede. • Stabilitet er kontroll over ledd og leddkjeder som grunnlag for optimal kraftoverføring. • Koordinasjon er evnen til samordning av kroppsbevegelser i forhold til hverandre og omgivelsene. • Allsidighet i fokus, men nå med et bredere øvelsesutvalg i den baskettekniske treningen.
Grunnleggende basketferdigheter	• Teknisk og taktiske utvikling skal legges opp på en måte som sikrer mestring for spilleren. Taktiske løsninger skal være basert på tekniske ferdigheter.
Taktiske vurderinger (myke ferdigheter)	• Spillsituasjoner med få spillere gir mer tid med ball. Prioritere 1-mot-1 og 3-mot-3 spillsituasjoner. Vi ønsker å utvikle basketballspillere med en bred base fremfor spillere med posisjonsspesifikke ferdigheter. • Bruke 3-mot-3-spillsituasjoner til å introdusere offensive konsepter og fremme lagspill. • Spillere skal lære å oppfatte, vurdere og beslutte basert på forsvaret. • Introdusere konsepter som pasnings-, kutt- og driblekorridorer. • Introdusere spill i overtallssituasjoner. • Introdusere det offensive konseptet «punktere» painten gjennom kutter, driver, pasninger og skudd. • Introdusere bevegelser vekk fra ball når painten punkteres – skape pasningsbaner og skape rom. • Introdusere postspill. • Introdusere enkel screen-situasjoner ◦ Introdusere Exit-screener ◦ Introdusere Cross-screener ◦ Introdusere Back-screener • Videreutvikle forståelsen, utviklingen og bruken av kutter. • Variere spillsituasjoner for å fremme myke ferdigheter. • Videreutvikle overgangsspill fra angrep til forsvar og forsvar til angrep. • Introdusere korridorer på banen. • Introdusere hva som skaper overtallsituasjoner i overgangsspill. • Oppfatte, vurdere og beslutte basert på forsvaret i fart. • Introdusere hjelprotasjoner. • Introduser konseptet ballside og hjelpeside. • Introdusere returtaking som en ferdighet, både offensivt og defensivt.
Tekniske ferdigheter (harde ferdigheter)	Avslutninger: • Introdusere og arbeide med skuddvalg; bedømme skuddet basert på forsvaret, stillingen og klokken. • Introdusere og arbeide med ulike innganger til skuddet; skudd av pasninger, skudd av dribling, skudd av kutter. • Introdusere og arbeide med fotarbeidet i forbindelse med de ulike inngangene. • Bruk av hopp-stopp, steg-stopp inn i skudd. • Videreutvikling av skuddet. • Introdusere formskuddsrutiner. • Introdusere og arbeide med low-postmoves, både avslutninger og fotarbeid. • Videreutvikling av lay-up med ulike varianter basert på forsvareren. Pasninger og mottak: • Videreutvikle pasningsteknikker mot pressende forsvarer. • Oppfatte, vurdere og beslutte pasningsvalg basert på forsvaret. • Introdusere pasningsvalg ved postspill, både til og fra posten. • Pasningskvalitet på pasninger til skytteren. Ballbehandling: • Videreutvikling fra forrige fase; fartsendringer, retningsforandringer, med begge hender og ser opp. • Evne til å «se gulvet» (se medspillere og motspillere i fart mens en spretter). • Arbeide med riktig vurderinger mens en spretter i fart. • Evne til å sprette ballen mot en pressende forsvarsspiller. • Introdusere og arbeide med ballbehandling i post situasjoner. Frigjøringer og kutter: • Videreutvikle kutter til å inkludere flere kutter som gir scoringsmuligheter (f.eks backdoor, LeBron, baseline drift, sirkelbevegelser i DDA osv). • Introdusere bevegelser vekk fra ball når painten punkteres – skape pasningsbaner og skape rom. • Introdusere og arbeide med å ta posisjon i posten, og angripe forsvarsspilleren.

Lære å konkurrere	Ca. 15-17 år U-landslagskandidater
Hovedfokus:	Utvikle evne til å gjennomføre systematisk trening med langsiktige utviklingsmål.
Organisering (Mengde)	• Økende spesialisering, men fortsatt vektlegging av variasjon og allsidighet. • Spillere skal utfordres til å ta ansvar for egen utvikling gjennom å sette seg mål (langsiktig og kortsiktig), både individuelt og lag, og være en del av å utforme planer for å nå målene. Viktig at spillerne lærer viktigheten med indre motivasjon, ytre motivasjon og disiplin. Det skal arbeides med å finne løsninger på å takle stressituasjoner og motgang ved å bruke mentale verktøy. • Treneren må også være forberedt på å følge opp spillere som har startet med basket senere enn sine medspillere. Spillerne har ofte utviklet fysiske og mentale ferdigheter, men mangler de samme basketspesifikke ferdighetene. Med riktig coaching og oppfølging, kan disse spillerne med stort hell bli inkludert i basketprogrammet. • Spillerne skal nå ha en god atletisk og idrettsspesifikk base. Individuell og sportsspesifikk trening gjennom hele året. Periodisering er avgjørende for å ivareta og utvikle spilleren. • Spillerne bør ha ca. 4-6 treninger i uken i denne perioden. Dette inkluderer egentrening, gruppetrening og styrke-/kondisjonsøkter. Mental trening bør også inkluderes nå. • Programmene for fysisk trening, restitusjon, mentale forberedelser og teknisk utvikling anbefales å tilpasses individet. • Det bør nå være ca. 3-4 treninger pr kamp i denne perioden, og anbefales å ikke ha flere enn 2 kamper pr. uke. • Spillere bør ha mellom 300-360 treninger og mellom femti og seksti kamper i denne fasen. • Innholdet i treningen bør inndeles slik at det er ca. 25% fysisk trening, ca. 55% individuell/gruppetrening og 25% taktisk trening.
Arena (Sosialt)	• Den sosiale rammen ved alle arrangementer og trening bør vektlegges. • På klubbnivå skal spilleren delta i regionalt seriespill, RM, nasjonale og internasjonale turneringer og cuper og UNM. • Landslagene deltar i en internasjonal turnering i U15 klassen, og Nordisk Mesterskap og Europamesterskap i U16- og U18- klassene.
Fysiske forberedelser	• Treneren skal bidra til at spilleren skal være i stand til å trene basketball hele året. Ved å bruke verktøy basert på sportsmedisinsk forskning, skal treneren være nøye ved utforming av periodeplaner og individuelle utviklingsplaner, for å sikre at spilleren ikke blir skadet eller utbrent. Treneren må også medregne sosiale faktorer ved utforming av disse planene. F.eks. bør U17-sesongen være en sesong der spillere fokuserer på fysisk trening og på å tilpasse seg en ny hverdag på videregående skole. • Spilleren bør prioritere fysisk trening i oppkjøringsperioden for å bygge et godt grunnlag for resten av sesongen.
Taktiske vurderinger (myke ferdigheter)	Generelt: • Trenerne bør rette fokuset på treningene til å videreutvikle grunnleggende basketsspesifikke ferdigheter, tekniske og taktiske, og fokusere på å utvikle myke ferdigheter gjennom spillsituasjoner. • Spillerne har behov for spesifikke tilbakemeldinger vedrørende taktiske valg og tekniske løsninger for å videreutvikle seg. Trenerteamet har da et større ansvar for å ivareta og utvikle utøveren i sitt eget tempo. • Spillere skal videreutvikle forståelsen av tempo, timing og spacing i etablerte spillsituasjoner. • Spillere skal bygge videre på hvordan en oppfatter, vurderer og beslutter i de nye spillsituasjonene. Spillsituasjoner er basert på • posisjoneringen og bevegelsene til med- og motspillere. Spillsituasjoner: • Introdusere tempo, timing og spacings-behov i nye spillsituasjoner. • Arbeide med å oppfatte, vurdere og beslutte kutter og frigjøringer. • Videreutvikling av «punktere painten»-konseptet ved å introdusere automatiske bevegelser tilknyttet drives, postspill, kutting og skudd. ◦ DDA – dribble drive automatics ◦ LPA – low (high/pinch) post automatics ◦ PPA – posisjons- og pasnings-automatics • Introdusere roller og arbeidsoppgaver i angrepet, men unngå å tildele faste posisjoner. • Videreutvikle enkel-screen situasjoner (posisjons- og pasnings automatics). ◦ Videreutvikle Give & Go, Kutt og erstatte ◦ Videreutvikle kutter vekk fra ball ◦ Videreutvikle Exit-screener ◦ Videreutvikle Cross-screener ◦ Videreutvikle Back-screener • Introdusere flere screensituasjoner. ◦ Introdusere Down-screener ◦ Introdusere Flare-screener ◦ Introdusere staggered- og dobbelscreener ◦ Introdusere screen-screener situasjoner (STS)
Tekniske ferdigheter (harde ferdigheter)	Avslutninger: • Videreutvikling av form-skudd, teknikktrening og mengdeskudd. • Utvikle et 3-poengsskudd. • Videreutvikling av avslutningsvarianter med kontakt og i fart. • Videreutvikling av skudd av dribling, catch and shoot og av screener. Pasninger og mottak: • Videreutvikling av basis pasningsferdigheter. • Videreutvikling av en-håndspasninger. • Videreutvikle lesninger og valg av pasninger. Ballbehandling: • Videreutvikle ballbehandling med fartsendringer, retningsforandringer, med begge hender og se opp. • Introdusere hvordan en spiller skal bruke dribleserien sin mest effektiv. • Introdusere hvordan en spillere skal best håndtere press, og i undertall. Forsvar: • Videreutvikle posisjonering av ball, og trykk på pasningsbaner. • Videreutvikle close-outs og utfordre skudd. • Videreutvikle lowpost-forsvar med påfølgende rotasjoner. • Videreutvikle hjelp på driver og rotasjoner. • Introdusere broken av vinkler i forbindelse med individuellforsvar i spillsituasjoner. • Forståelse av balansen mellom ballpress og det å ikke bli slått. • Introdusere forsvar i mismatch-situasjoner som gjelder hurtighet, høyde eller styrke. 1-mot-1: • Videreutvikling av 1v1-ferdigheter knyttet til nye spillsituasjoner. • Videreutvikle fotarbeidet og avslutningsverktøykassen både fra innsidespill og spill utenfor trepoengslinjen. • Videreutvikle 1-mot-1ferdigheter tilknyttet etablerte spillsituasjonene, og introdusere 1-mot-1 ferdigheter tilknyttet nye spillsituasjoner. • Arbeide med å forbedre vinkler både i angrep og forsvar.

Trene for å konkurrere	Ca. 18-23 år Morgendagens toppidrettsutøvere
Hovedfokus:	Videreutvikle evne til å forberede, gjennomføre og evaluere konkurranser og lære å se sammenhenger mellom forberedelser og utvikling av resultater.
Organisering (Mengde)	• Spillere skal sette seg mål, langsiktig og kortsiktig, samt oppdatere sin egen utviklingsplan og strategier for å nå egen målsetting. • Når spilleren har kommet til denne fasen skal spilleren ha forstått sin rolle i egenutviklingen, motivasjon og disiplinen som skal til for å fortsette utviklingen og hvor viktig fysisk og mental trening er for videre satsing. • Etter 10-15 år med trening, er det ikke mulig å øke volumet på treningen til en spiller. Spilleren skal da ha kommet opp på terskelen tidsmessig med daglige økter. Derfor må kvaliteten og intensiteten på øktene forbedres/økes. • Utviklingen i denne perioden handler om intensitet og terping. Periodisering er nødvendig for å ivareta utøveren, og følge opp utviklingen med et langsiktig perspektiv. • Spilleren skal ha ca. 360 økter og ca. 60 kamper pr år • Treningene skal inneholde ca. 30% fysisk trening, 40% individuelle eller gruppetrening i basketball og ca. 30% lagtaktikk.
Arena (Sosialt)	• Større treningsdoser og god balanse mellom skole/studier/jobb og trening. • BLNO eller internasjonalt nivå og landslag.
Fysiske forberedelser	• Trenere bør bruke avanserte fysisk treningsprinsipper og programmer for å forebygge skader uten at spilleren må gå ned i mengde eller intensitet. Periodisering er avgjørende for å holde spillere skadefrie, motivert og ha overskudd. • Økende grad av spesifikk trening og større vektlegging av skadeforebygging. Spillere bør i denne perioden implementere Olympiske løft i styrketreningsprogrammene for styrke- og powerutvikling. • Det skal brukes tester for å måle utvikling. • Spillerne skal bruke mental trening for å forbedre prestasjonen.
Basketball	Spillsituasjoner: • Breakdown av offensive sets inn i enkle spillsituasjoner. • Fokus på defensive løsninger så vel som offensive løsninger. • Videreutvikling av kommunikasjon. • Videreutvikling av forståelse av tempo, vinkler og timing. Både defensivt og offensivt. • Videreutvikling av 1-mot-1 ferdigheter tilknyttet nye spillsituasjoner. • Videreutvikling av myke ferdigheter. • Videreutvikling av å oppfatte, vurdere og beslutte i spillsituasjoner. • Videreutvikling av forståelse av tempo, timing og spacing offensivt. • Bevisst på sin rolle i det kollektive spillet. • Bevisst på at offensive systemer er sammensetning av enkle spillsituasjoner. • Bevisst på hvilke, og hvordan, ferdigheter skal anvendes i spillsituasjoner. • Videreutvikling av posisjonering både på ball og vekk fra ball. • Stramme inn defensive rotasjoner. • Implementering av flere defensive konsepter/situasjoner f.eks. ved ballscreenforsvar eller sonespill. • Kommunikasjon. 1-mot-1: • Forstå at utviklingen av myke ferdigheter henger sammen med videreutvikling av harde ferdigheter. • Harde ferdigheter må videreutvikles og terpes på. Overgangsspill: • Videreutvikling av kommunikasjonsferdigheter. • Videreutvikle utførelse i overtallssituasjoner. • Videreutvikle forsvarsprinsipper i undertallssituasjnoer • Videreutvikle oppfattelse, vurderinger og beslutninger i forbindelse med ballbehandling, pasninger og skudd, basert på med- og motspillere, og skuddklokken.

Differensiering

Differensiering er en tilnærming der trenere tilpasser trening og aktiviteter til individuelle spilleres ferdighetsnivå, slik at alle får en optimal læringsopplevelse og utvikling i idretten.

• Differensiering er tillatt, men det er viktig å være forsiktig og bevisst i bruken av dette.
• Målet er at alle lag skal ha like muligheter og tilbud i kamper og turneringer. Det er essensielt å finne motstandere på et passende nivå i seriespillet.
• Klubbens kontaktperson og trener samarbeider for å melde på det antall lag som gir spillerne best mulig spilletid.
• Coaching og innbytte basert på kampens situasjon skal sørge for at alle spillere får rikelig med spilletid.
• Ta hensyn til perspektivet til spillerne på benken: Å delta i kamper er moro!
• Differensiering i trening er like naturlig som at barn på samme alder får ulike aktiviteter tilpasset deres ferdighetsnivå på skolen.
• Treneren på den eldre årsklassen har ansvaret for å informere sin spillergruppe om formålet med hospitering før første trening med hospitanten og skal introdusere hospitanten for spillergruppen under første trening eller kamp.
• Når det gjelder å låne yngre spillere til kamper, bør trener alltid kontakte laglederen for laget der spilleren lånes fra.

Hospitering

Hospitering er en differensieringsmetode der spillere i perioder får mulighet til å trene og spille på lag på høyere aldersnivåer, eller at jenter spiller på guttelag, i tillegg til sitt eget lag. Tilsvarende kan det å hospitere ned en årgang være en god måte å utvikle mestringsfølelsen for spillere som er i midten eller nedre sjikt ferdighetsmessig, da dette kan bidra til opplevelse av mestring og utvikling.

Å sette en aldersgrense for hospitering kan være utfordrende, men som hovedregel tillater ikke klubben hospitering før barna er 12 år. Hospitering skal være avklart med spiller, foresatte og trenerne på lagene det gjelder, og i siste instans være godkjent av sportslig utvalg.

Det er flere faktorer som må vurderes når spillere gis muligheten til å delta på høyere eller lavere nivåer. Dette inkluderer spillerens modenhet, det generelle miljøet rundt spilleren, og hvordan foreldrene er i stand til å håndtere den økte eller reduserte intensiteten.

Hospitering kan være et effektivt verktøy for å fremme utvikling hvis det brukes riktig. Men feil bruk kan føre til redusert motivasjon, mindre glede, og i verste fall skader for utøverne.

Retningslinjer for hospitering:

1. Hospitering innebærer at en spiller får et utvidet sportslig tilbud ved å trene og spille med en annen spillergruppe enn sin egen.
2. Hospitering kan starte det året spilleren fyller 12 år og skal vurderes ut fra modenhet, holdninger, ferdigheter, ambisjoner og interesser.
3. Hospitering skal avklares med sportslig utvalg og involverer både spillerens trener, mottakende trener og lagkontaktene. Kommunikasjon mellom trenere er avgjørende for en vellykket hospiteringsperiode.
4. Spiller og foreldre skal gi sin tilslutning til hospitering, og trener på mottakende lag skal involveres.
5. Hospitering skal ikke gå på bekostning av trening og kamp med eget lag, men unntak kan gjøres for å unngå overbelastning.
6. Hospitering er tidsbegrenset og skjer normalt kun én aldersklasse opp. Eventuelle andre ønsker skal vurderes av sportslig utvalg.
7. Hospitering kan organiseres som rullering, der flere spillere deltar i eldre/bedre grupper i løpet av en periode.
8. Lån av spillere til kamper skal avtales mellom trener/lagleder på de aktuelle lagene, og det kan rulleres på hvilke spillere som får tilbudet. Jevnbyrdighet og like muligheter skal prioriteres i klubben.
9. I kamp kan det oppstå konflikter ved at spillerne trekkes mellom de forskjellige lag. Dersom ingenting er avtalt skal spilleren forholde seg til egen årsklasse. Ved uenighet er det sportslig utvalg som avgjør, og trener er forpliktet til å ta kontakt med utvalget før kamp.

Toppidrett

Klubben har som mål å sikre ivaretakelse og utvikling av spillere som kan bli morgendagens toppidrettsutøvere

Skadeforebygging og -behandling

For klubben er det viktig at alle involverte fokusere på å forebygge skader. Trenere skal sikre blant annet at spillere trener variert, varmer opp godt før aktivitet, forbedrer styrke, stabilitet og fleksibilitet for å tåle trening og kamp. Alle, fra spillere til trenere, bør ha opplæring i hvordan man kan unngå og håndtere skader, og å bygge en god kultur for å være skadefri.

Krav til lag og trenere for skadeforebygging og -behandling:

• Planmessig jobbe for skadeforebygging
  • Identifiser potensielle risikofaktorer og gi råd om skadeforebygging.
  • Overvåk og juster for å unngå overbelastning.
  • Sikre tilstrekkelig tid til restitusjon for spillerne.
  • Minimer risikoen for skader.
  • Skap et trygt miljø for spillerne.
• Oppvarming og uttøyning:
  • Implementer en strukturert oppvarming, bevegelighet, og uttøyingsrutine før og etter trening/kamper.
• Integrering av øvelser og treningsmetoder:
  • Styrke muskler, ledd og sener.
  • Forbedre balanse, koordinasjon, stabilitet og fleksibilitet.
  • Allsidig og variert trening
• Håndtering av skader:
  • Klare retningslinjer og prosedyrer for hvordan skader skal håndteres.
  • Involverte skal kunne bidra med førstehjelp og hjelp til behandling.
  • Klubb og lag har et medansvar for rehabilitering.
• Opplæring og informasjon:
  • Klubben har ansvar for å Informere trenere, spillere, og støttepersonell om skadeforebyggende prinsipper og praksis.
  • Tilby opplæring og kurs ved behov.
    

Lisens og forsikring

Lisens

Alle som deltar i seriespill må løse lisens fra den dagen de fyller 13 år. Lisensen er obligatorisk og må være betalt før kamp spilles. Denne avgiften går til Norges Basketballforbund (NBBF) og bidrar til å dekke kostnader som spillerutvikling, landslag, klubbutvikling, trenerutvikling, nasjonale turneringer og daglig drift. Dette er nødvendig for å videreutvikle norsk basketball og holde hjulene i gang.

Lisensen løses i henhold til spillerens alder. U19-spillere eller yngre som spiller på seniornivå, løser lisens tilhørende U19-klassen. Spillere som er yngre enn 13 år og deltar i seriespill for U13 og oppover, skal ikke løse lisens. Alle Easybasket-spillere som ikke har fylt 13 år, er dekket gjennom Norges idrettsforbunds barneidrettsforsikringsavtale og er dermed fritatt fra personlig spillerlisens.

Det er klubbenes ansvar å ajourholde lister med spillere og sørge for at spillere løser lisens. Det er foreldrekontaktene sitt ansvar å formidle informasjon om lisenser til spillerne og foresatte slik at alle er spilleberettiget til enhver tid gjennom sesongen.

Forsikring

En viktig del av lisensen er også en forsikringsordning som dekker eventuelle skader som oppstår i kamp og organisert trening gjennom klubb, region eller forbund i løpet av sesongen.

Støtterordning

NBBF har en tilskuddsordning og søknadsportal for spillere som opplever økonomi som barriere. Det er den enkeltes klubb som søker på vegne av spilleren, og som dermed også står ansvarlig for søknaden.

Støtten kan gå til:

Idrettstøy: Støtte av idrettstøy dekker artikler som shorts, sko, trøye og beskyttelsesutstyr.

Lisens: Alle spillere og dommere som deltar i organisert basketballaktivitet, skal løse lisens fra og med dagen de fyller 13 år. De som får sin søknad om økonomisk tilskudd innvilget, får dekket lisenskategori U14-U19, dommer, trener, U13 lisens, rullestol og Senior Øvrig. 

Kontingenter: Kontingenter innebærer treningsavgift, medlemskontingent fra klubb, egenandeler.

Mer informasjon på basket.no: Alle med!

Etikk og fair play

Fair play

Fair play er et sentralt prinsipp i vår basketballklubbs sportslige plan og skal være en veiviser for atletenes oppførsel både på og utenfor banen. Fair play er samlebegrepet for vårt verdiarbeid og er grunnlaget for vårt omdømme og våre handlinger. Det synliggjør hvordan basketballen tar en oppdragende rolle overfor barn og ungdom, og handler om overordnede verdier, respekt for andre mennesker og om å forsterke vennskap.

Verdiene våre er levereglene alle som er involvert i norsk basketball skal følge, og skal være grunnlaget i det vi gjør. Verdiene spesifiserer også hva som konkret menes med «Basketball – mer enn en idrett».

Norsk baskets verdier er:

• Basketball er inkluderende!
• Basketball er gøy!
• Basketball er målrettet!

Basketball er inkluderende! Basketball er en verdensidrett som passer for alle – uansett kjønn, legning, bakgrunn, økonomiske forutsetninger, etnisitet, funksjonsnivå og alder. Vi har tillit til hverandre og synes det er positivt med nye spillere. Vi bryr oss om hverandre og har en konstruktiv dialog om våre utfordringer.

Basketball er gøy! Basketball er gøy når vi opplever mestring. Godt miljø der du trives skaper grunnlag for utvikling av deg som spiller, trener, dommer og frivillig. Vi er positivt engasjert når vi er i aktivitet. Basketball er en livsstil som du tar med deg utover basketballarenaen.

Basketball er målrettet! I basketball er vi opptatt av å nå de målene vi har satt oss. Vi arbeider systematisk og tålmodig for å bli bedre og setter ambisiøse mål. For å styrke posisjonen til norsk basketball jobber vi alle for å bedre våre rammebetingelser lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Vi tror på å fremme en kultur preget av respekt, samarbeid og etikk, der alle spillere og trenere forplikter seg til å følge reglene, respektere dommeravgjørelser og anerkjenne motstandernes prestasjoner. Dette innebærer også å vise støtte og omsorg for lagkamerater og opprettholde en positiv holdning, selv under utfordrende situasjoner. Ved å fremme fair play og de verdier som norsk basketball står for, ønsker vi å bidra til en sunn og inkluderende idrettsmiljø, som oppmuntrer personlig vekst, lagånd og en positiv innstilling til konkurranser. Vi er overbevist om at fair play er nøkkelen til å utvikle gode idrettsutøvere og ansvarlige samfunnsborgere.

Følgende kreves av alle involverte:

Diskriminering, trakassering og overgrep

Diskriminering er å forskjellsbehandle mennesker på bakgrunn av kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk seksuell orientering, etnisitet, religion, livssyn, alder, funksjonsevne, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver eller andre vesentlige forhold ved en person.

Klubben tar et tydelig standpunkt mot diskriminering, trakassering og overgrep. Vi er forpliktet til å skape et trygt og inkluderende miljø for alle medlemmer. Vi tolererer ikke handlinger eller holdninger som diskriminerer, trakasserer eller utsetter noen for overgrep, verken fysisk eller psykisk.

Alle trenere, ledere, frivillige og spillere forplikter seg til å behandle hverandre med respekt og verdighet. Vi oppfordrer til åpen dialog og tillit, slik at eventuelle bekymringer eller situasjoner som strider mot våre verdier kan tas opp og håndteres på en effektiv og rettferdig måte. Ved å ta avstand fra diskriminering, trakassering og overgrep, og ved å fremme en kultur basert på respekt og fair play, arbeider vi sammen for å sikre et positivt og trygt miljø der alle kan trives og utvikle seg både som idrettsutøvere og samfunnsborgere.

Følgende kreves av alle involverte:

Publisering av bilder og film

Vi understreker viktigheten av å håndtere publisering av bilder og film på en ansvarlig og respektfull måte. Det er essensielt at alle medlemmer i klubben respekterer andres rett til privatliv og personvern. Derfor er det ikke tillatt å dele bilder eller filmer av andre spillere, trenere, tillitsvalgte eller publikum uten deres samtykke. Før du tar bilder eller filmer, sørg for å innhente tillatelse fra alle som er avbildet, og vær tydelig på hvordan og hvor materialet vil bli brukt. Hvis noen er tilstede ved hendelser der bilder eller videoer blir tatt, og handlemåten deres indikerer at de godtar publiseringen, anses det som stilltiende samtykke. Dette bidrar til å skape et trygt og inkluderende miljø der alle kan delta i basketballaktiviteter uten bekymring for uautorisert bruk av deres bilde eller personlige informasjon.

Arrangement

Ved hjemmekamp i Fyllingsdalshallen er arrangementansvaret på laget, og det er lagkontaktens oppgave å forberede kamp ved å sette opp bord og to stoler for sekretariatet, benker/stoler for spillerne, samt gjøre klar scoreboard og kampskjema.

Når et lag fra klubben spiller hjemmekamp, er det vår oppgave å håndtere sekretariatet. Dette innebærer å føre kampskjema og overvåke scoreboard/klokke.

Skulle det være slik at laget spiller den siste hjemmekampen for dagen, er det lagkontaktens ansvar å sørge for opprydding i hallen.

Sekretariat

På hjemmekamper må vi stille med et sekretariatet. Dette består minimum av to personer: Sekretær og tidtaker.

Før kampen

• Oppmøte 30 min før
• Sette ut benker/stoler til lagene
• Sette opp sekretariatsbord: bord, stoler, scoreboard
• Finne frem sekretariatsutstyr: retningsmarkør, nettbrett/PC for Live Kampskjema

Sekretær

Sekretærens oppgaver er å føre digitalt kampskjema. Dette gjøres gjennom https://ta.nif.no. Husk å ta med bærbar datamaskin eller nettbrett til denne oppgaven. Forbundet har en nettside med mye nyttig informasjon om føring av kampskjema. Du kan finne en video for opplæring i Live kampskjema på Youtube. For spillere på U13 så benyttes kampskjema på papir.

Hovedpunktene i Live kampskjema er:

• Fyll inn kampinfo
• Få lagene til å fylle inn lagoppstilling
• Sjekk at alle spillere har betalt lisens
• Kontroller at kaptein og startrekke er ført opp
• Føre poeng og fouls underveis i kampen
• Fullføre kampskjema etter kampslutt

Tidtaker

Har ansvar for følgende oppgaver på scoreboardet:

• Start/stopp av spilletid
• Poeng
• Time-out
• Lagfouls
• Varsler innbytte

Plan for rekruttering

Klubben skal ha en egen plan for rekruttering, og dette arbeidet skal planmessig være en del av klubbens årshjul. Klubben skal ha utpekt en rekrutteringsansvarlig, som også skal ha ansvaret for å utarbeide og oppdatere klubbens rekrutteringsplan. Rekrutteringsplanen skal skal være i henhold til den sportslige planen og i minimum inneholde følgende overskrifter:

• rekruttering av spillere – barn og ungdom
• rekruttering av spillere – junior til senior
• rekruttering av trenere og tillitsvalgte
• oppfølging av spillere som slutter

Konflikthåndtering

Konflikter er naturlige og uunngåelige deler av samhandling, og håndteringen av disse er avgjørende for et godt klubbliv. I Fyllingen Basketballklubb skal vi strebe vi etter å håndtere konflikter på en åpen, respektfull og konstruktiv måte.

For å forebygge og løse konflikter, fremmer vi åpen og ærlig kommunikasjon. Vi oppmuntrer alle medlemmer til å uttrykke deres synspunkter og følelser på en respektfull måte, og å lytte nøye til andre når de gjør det samme. Vi anerkjenner at ulike synspunkter kan bidra til en rikere forståelse og bedre løsninger.

Når en konflikt oppstår, er målet vårt å finne en løsning som er akseptabel for alle parter. Vi starter med å definere problemet og forstå de forskjellige synspunktene. Deretter utforsker vi mulige løsninger og prøver å komme frem til en løsning som møter alles behov. Vi vurderer løsningen regelmessig for å sikre at den fortsatt fungerer.

I tilfeller hvor konflikten er utfordrende å løse internt, kan det være hensiktsmessig å søke hjelp fra en nøytral tredjepart, som konfliktråd. Klubben har en organisering og en konflikthåndteringstrapp som kan hjelpe med å lette diskusjonen, sørge for at alle parter blir hørt, og bistå i å finne gode løsninger.

Vi er opptatt av å lære av konflikter for å forebygge lignende situasjoner i fremtiden, og å bruke disse erfaringene til å styrke vårt samhold og samarbeid. Å håndtere konflikter på en sunn måte er en del av å opprettholde et positivt og inkluderende miljø i Fyllingen Basketballklubb.

Konflikthåndteringstrappen

Hvem	Hendelse	Vurdering av alvorlighetsgrad / søker umiddelbar løsning	Søker støtte / inkluderer foresatte	Løfter saken til Sportslig utvalg	Beslutning og vedtak i klubbens styre
Fornærmet	Involverte i konflikten har et selvstendig ansvar for å finne løsning
Trener		Klarer ikke de involverte selv å finne løsning skal trener umiddelbart definere problemet og søke forståelse og løsning som møter alles behov. Trener tar eventuelt konflikten videre med lagkontakt for å finne løsning.
Lagleder			Lagkontakt skal støtte trener i å finne løsning, og involvere foresatte i tilfelle konflikten gjelder barn. Lagleder har ansvar å løfte konflikten til sportslig utvalg om ikke konflikten kan løses lagsnivå.
Sportslig utvalg	Konflikt mellom trenere eller lagledere løftes direkte til sportslig utvalg.			Nå en sak løftes til sportslig utvalg skal utvalget innhente informasjon fra alle involverte parter og jobbe for minnelig løsning for partene. Er det løsninger som innebærer å ilegge konsekvenser i form av endring i trening- eller spilletid, av økonomisk karakter, inndragning av goder, medlemskap osv. skal konflikten behandles i styret. Utvalget fremlegger skriftlig innstilling til styret.
Styret					Styret gjør vedtak ut i fra fremlagt innstilling, og informerer partene om beslutningen.

Konfliktråd

Er idrettslaget involvert i en konflikt vil Konfliktrådet være en upartisk megler som legger til rette for meklingsmøte.

Saker kan meldes inn på nettsiden www.konfliktraadet.no via knappen «Meld inn sak til konfliktrådet». Du kan også ringe eller sende mail til post.oslo@konfliktraadet.no, for eksempel hvis du ønsker å drøfte om saken din er egnet for konfliktrådsbehandling. Sender du mail er det viktig å huske på at mailen ikke inneholder personopplysninger.

Er saken allerede politianmeldt, gjelder andre regler. Da vurderer politiet om saken er egnet for konfliktrådsbehandling. Straffesaker fra politiet som løses i Konfliktrådet medfører ingen registrering på den ordinære politiattesten. På utvidet politiattest slettes saken dersom det ikke begås nye lovbrudd de neste 2 år. Eksempel på type saker politiet oversender til konfliktrådet er kroppskrenkelser, mindre alvorlige trusler, mobbing, ærekrenkelser, etc. Både gjerningspersonen og fornærmede må være enige om at saken skal behandles i Konfliktråd.

Ta kontakt med konfliktrådet hvis du;

• Har en konflikt du ønsker hjelp til å løse
• Ønsker innflytelse på løsningen
• Ønsker å ha et positivt forhold til den andre parten i fremtiden
• Vil bli ferdig med saken og/eller gjøre opp for deg

Konfliktrådet tilbyr;

• Upartisk mekling i din kommune
• Rask saksbehandling
• Å kontakte den andre parten for å avklare samtykke til megling
• Hjelp til å inngå en avtale som kan innebære oppgjør enten i form av penger, arbeidsinnsats eller annet som dere blir enige om

Konsekvenser

Brudd på retningslinjer fastsatt av klubben kan medføre sanksjoner. Sanksjonene vil være avhengig av grad av alvorlighet og alder på vedkommende. I ytterste konsekvens kan man ilegges karantene eller miste medlemskapet i klubben. Alvorlige saker vil bli tatt opp i klubbens styre og i disse sakene er det styret som evt. vil avgjøre hvilken sanksjon som skal iverksettes.