LIKESTILLING KAN VÆRE SÅ MANGT
Skal man lukke øynene for at det forskjellsbehandles? Eller at det foregår forskjellsbehandling?
Hvilken praksis har Norges Basketballforbund ? Og hva vil en mene om systematisk ulikebehandling?
Under den franske revolusjonen ble det ropt slagord om Frihet, likhet og brorskap. Litt nærmere i tid og store litterater har levert skjønnlitteratur om temaet der Kamerat Napoleon er en klassiker. På originalspråket er Animal Farm en fulltreffer for å beskrive alle diktatoriske tendenser i samfunn og det hele summeres godt opp i utbasuneringen i boken at – Alle mennesker er like, men noen er likere enn andre! Eller i originalspråket All men are equal, but some are more equal than others.
Hva har så dette med en kjedelig liten norsk idrett å gjøre? Ikke så mye heldigvis selv om det alltid vil være forhold som må kunne tåle å se dagens lys for eventuelt å kunne bli rettet på.
Et slikt er fordeling av sponsorkroner i tilknytning til Firiligaene, våre nasjonale serier for kvinner og menn.
Slik det er i dag er det en i forbundsadministrasjonen som jobber med dette og selger innenfor de begrensningene det vil være å ikke ha med klubbene på dette arbeidet på den ene eller andre måten. Innkomsten skal bare deles likelig med hvert deltakende lag med sin like del.
Asker og Bærum med to deler hver, de andre som kun har ett lag i toppseriene med en del hver. Like deler.
Slik er det likestillingen praktiseres i Norges Basketballforbund.
At herrenes serie som har større status, høyere omsetning og langt høyere tilskuertall skal få noen fordeler av det er vanskelig å si noe fornuftig til for damenes nasjonale serie har verdi for kvinnesiden og sporten som helhet.
Norges Basketballforbund har gjort en del for å sikre en nasjonal serie på kvinnesiden og gjør en del enda. Blant annet er dommerbetalingen lavere og påmeldingsavgift til seriespill langt lavere enn for herrene.
Akkurat dette burde kanskje talt til fordel for en annen fordeling av sponsorkronene. Også tatt i betraktning av at dameserien har langt færre kamper å spille og med det lavere totalutgifter.
Likhetsprinsippet er alltid en vinner, men ikke når det ligger ulikheter i bunnen som det over.
Ligger det til rette for en likefordelingsdebatt her?
Men kanskje det finnes andre og viktigere forhold å sette fokus på?
