Fredag møter Nikolas Kvåle Skouen en av sine tidligere klubber i en kamp som fort
kan bli avgjørende når sesongstatus skal gjøres opp. Nikolas minnes godt tiden i
Kongsberg der han var med på å gå ubeseiret gjennom en hel rekke kamper.
Men gode venner i Bergen lokket så da ble det gjensyn med Karl& co (Karl Otabor, Bouna Ndiaye, Magne Fivelstad og ikke minst Calix Black). Så da måtte det bli Fyllingen.
Men det startet i Ulriken.
Oppveksten i Ulriken var basket hele dagen lang. Det var After School basket i to timer med Ulriken Eagles spillere som trenere (Calix, Bullock, Marco Elsafadi), og jeg fikk spilt på både ett og to år opp så halltid var av og til 6 timer sammenhengende etter skolen.
ikke ukjent for en del av dagens unge Fyllingenspillere som kommer i hallen rett etter skolen og holder seg der når klubben har treningstid.
Nikolas ønsket å spille BLNO som 15 åring, men når de sa jeg var for ung tok jeg turen til Terje Osland sin tropp først i 2. divisjon og så i 1 divisjon for Frøya. Deretter ble det to sesonger i Gimle i BLNO før turen gikk til utlandet.
Da jeg var 18 og scoret 42 poeng i en seier mot 3B (Bærum) skjønte jeg at kanskje jeg hadde det lille ekstra til å kunne leve av basket så jeg tok sjansen. Og mye basket i utlandet er det blitt og med det historier å fortelle både i dag og når håret gråner!
Det ble tur til basketgymnas på Gran Canaria og det ble ikke et hyggelig minne. Litt arv ble brukt til skolepenger på den renommerte skolen. Men oppholdet var preget av overtrening og mentalt nedbrytning av trenere i et land det er kø i døren for å komme til. For Spania er rangert som det neste beste basketlandet i verden etter USA og med den samme nådeløsheten.
Nei, ingen gode minner derfra kommer det fra Nikolas selv om han var smilende og blid da vi møttes på flyplassen på solens øy.
Ferden gikk videre til USA og ett år på junior college før det ble tre år i 1. divisjonscollege for Pepperdine University i Malibu, California.
Fra skole ble det avgårde til proff karriere som førte ham til Tyskland Pro B Wolfebuttel, en klubb på nivå 2 i Tyskland. Videre gikk turen til Spania der flere klubber ble prøvd: Leb Silver for Juaristi ISB og Zornotza (på nivå to). Og Leb Gold for Gipuzkoa i San Sebastian (på nivå 1).
Deretter ble det ett år i Frøya som ligaens toppscorer før toppligaen i Slovakia for Handlova ble neste stopp. Deretter ett nesten ubeseiret år med Kongsberg før en sesong i Danmark for Bears Academy og fulltids trening med Bakken Bears som er toppklubben i Danmark.
Fyllingen er det blitt siden og vi prøver å få svaret på spørsmålet fra en voksen mann i Gimle:
Hvorfor ikke landslagsspill?
Jeg har aldri fått trygghet og en rolle jeg føler jeg kunne hjelpe landslaget med så det var bedre og gi den plassen til noen landslagstrenerne syntes passet best i troppen.
Svaret kunne ikke blitt mer Nikolas-høflig og uten brodd fra en snill mann.
Vi lar det være med det og er glad for at han denne sesongen spiller sin beste sesong som en god lagspiller med komplementære spillere rundt seg.
Blir det et hyggelig gjensyn for Kongsberg? Neppe om Nikolas og Fyllingen fortsetter sitt solide spill som for ikke lenge siden gruset Kongsberg i Fyllingsdalshallen.
