10.mars
Motoren i ett hvert idrettslag er doerne, de som får hjulene til å gå, de som yter ekstra.
Her representert ved Tone fra venstre, Anita og Linda.
Dagen før dagen og to dager etter kvinnedagen. Man behøver ikke gå av veien for å gi ros til de som får hjulene til å gå rundt i rett retning i et idrettslag.
Vi skal ikke forgape oss for mye i de som presterer på parketten for rammene for det legges av andre.
I Fyllingen er det mange som bidrar med frivillighet, frivillig arbeid. Det er faktisk en plikt nedfelt i klubbens regelverk.
Tre av disse som gjør en framifrå jobb er Anita, Linda og Tone Helen. Vi begynner der og skal la flere få komme ut av skyggen og fram i det lyset med den oppmerksomheten de fortjener.
Serien begynner med tre damer uten annen inngang i basketens verden enn at deres barn valgte det for de:
Alfabetisk Anita med Julian, Aksel og Tanita med på parketten med mor ivrig med.
Om det er styrearbeid, ansvar for Basketnight, tilrettelegging for kioskdrift, hjelp for drift av lag, ekkelt sekretariatarbeid eller noe så enkelt som å kjøre en innleid minibuss til ytre Thule i basketverden (Eikefjord er bare 23 mil unna, men med snø, is og varslete ras er du tøff som tar et slikt ansvar- med glede).
Linda midt i en testosteronfylt guttegjeng der kjernen kan styres, men der noen lever etter Otto Jespersens mantra “Fremmad i alle retninger”. Som holder trådene, organiserer denne sjarmerende viltre guttegjengen og lykkes. Også når sønnen er ute med skade i en hel sesong etter stadig tilbakevendende problemer med et kne.
Er tøff overfor foreldre som ikke har forstått viktigheten av deltakelse, analytisk og inspirerende i styrearbeid og en dyktig driver av arrangement.
Og Tone Helen alltid positiv og som greier å løfte hodet opp og se fram der andre hadde stoppet.
Drevet fram for ikke bare egne barns beste, men for det store fellesskapet. Selvsagt med fokus på Felix og Selmas aktiviteter som nå er snevret inn, men som var en kakofoni av aktiviteter innledningsvis.
Som prøver basket selv og får se mannen gjøre det samme.
Med engasjement i styrearbeid, komitearbeid, arrangement foruten selv å være aktiv i ping pong og åndelige sysler.
Man kan bli ør av mindre.
Det kommer nok et dikt av en vis mann om dette om litt. Fra Berthold Brecht som har satt de rette ord og tanker på oppofrelsen for andre som får det naturlige fokuset.
I mellomtiden er det på tide å hylle tre kvinner som både har vært og er med å drive fram Fyllingen som organisasjon og som et raust og romslig sted å komme til.
Stå på videre.
