17 år og debut i BLNO, i et nytt land med nye spillere og ingen som kan kommunisere på serbisk med ham på treningene.
Optimalt? Neppe. Men Boris Zvetkovic fikser de fleste utfordringer. I nytt land med mor som sykepleier og godt støttet av skolevesenet snakket han norsk etter 5 måneder. Baskettalentet hadde han med seg da han landet.
Og språkutfordringen ordnet seg ved å trekke opp Jovan Radulovic,en U17 spiller som skal få prøve seg i BLNO sammenheng kommende sesong.
Jovan og Boris
Hadde ikke Boris skadet kneet ville det nok blitt flere innhopp i BLNO enn de seks kampene det ble.Men han er klar for ny sesong etter en merkelig 19/20 sesong for de fleste og eneste serber med medalje å se tilbake på.
Boris har ikke latt seg affisere av Coronaen, av skaden, av nytt språk, nye venner, av alt det nye og ser med glede fram mot den nye sesongen.
Ambisjonene er å gjøre det bra med U19 laget, få utviklet seg med mye spilletid i 1M og forhåpentligvis flere minutter i BLNO denne sesongen.
Veien videre er mer trening og godt håp om en god sesong på alle lagene han skal spille på..
