ALDRI MANANA MED MANEL
Spanjoler har hatt et urettferdig bilde av seg som late og siestavennlige-lange pauser midt på dagen.
I så måte er vi i Norge alle litt spanjoler preget av «Imorgon, imorgon, men ikkje i dag. For i dag skal eg ikkje gjera det slag»…..som vestlendingen Stanley Jacobsen så fortreffelig gjorde oss alle til iberia beboere.
Katalaneren Manel Ceperuelo, han er først og fremst spansk og ingen opprørsk og uavhengighetssøkende påpeker han noe også valget av konen Belen fra Madrid forteller.
Manel trener flere lag i Fyllingen og hva skal en si når lagene han trener stadig øker i antall spillere?
Ikke noe latskap, ingenting levnes til tilfeldighetene med systematikk og en alltid opp og alltid fram-holdning. Og med glimtet i øyet.
På spørsmål hvordan det går med det yngste laget han trener er svaret:
Vi begynte i august med 5.
Nå er vi 12. Det var en som har ikke kommet tilbake.
I så fall ville laget vært 13.
Veien til hvor u12 er i dag har vært kronglete ikke minst på leiting etter treningstider som kunne passe for alle. Det gikk det og med noen velvillige bytter selv om treningstider ikke akkurat vokser på trær i Fyllingsdalen!
Og når vi som klubb opplever skjevfordeling til fordel for en handballklubb der de fleste utøverne knapt er ti år og heller burde fått trene i en gymsal der de greier å løpe fram og tilbake uten å måtte pause, så har vi som klubb lykkes. Selv med de ressursene vi har!
VILT OG GALE
Vi lurer på om det er noen talenter blant de født i 2009. På sedvanlig høflig vis peker han på at talent, tja. Men heller at han kan si at 4 eller 5 klarer å spille og forstå basket. Vi snakker ikke om talent.
Med erfaring som spiller fra nest øverste nivå i spansk basket, Europas beste basketnasjon og verdens nest beste, har Manel med seg holdninger til trening og kamp som er verdifulle for klubben og våre medlemmer. Holdninger, tanker og innspill som i aller høyeste grad er med på å bevege klubben i rett retning når det gjelder utvikling.
