Endelig begynner idretten å vise tenner. Det nærmer seg fotballstart og om en stund er det valg.
Det har vært en utrolig opplevelse å følge de politiske krumspringene i forhold til coronaen. Krumspring som får Ingebrigt Daviks tekst om “Fyrste skuledagen min” til å virke som den retteste gangen noen noen gang har foretatt.
Politikk er ikke noe lett og tidligere statsminister fra Senterpartiet Per Bortens sammenlikning med det med henvisning til som om det var å bære staur blir bare blåbær mot det vi har opplevd i snart ett år.
Om staurene til Borte Per sprikte så løper disse staurene i hver sin retning i så stort monn at til og med sindige idrettsledere begynner å ta til motmæle.
I kveld var idrettspresidenten utrolig tydelig, så tydelig at det står skikkelig respekt av det hun uttrykte.
Barneidretten er pågang så hvorfor ikke la resten få prøve seg også?
Finnes det noe fornuftig bak det å holde igjen aktivitet for de over 20 år og for toppidretten?
Sammenliknet med åpne grenser etter jule og nyttårsfeiringen der 7000 kom til landet med fly uten å la seg kontrollere, blir aktiviteten for toppidretten her til lands med minimal smitte for ingenting å rekne.
Påsken kommer beleilig i år for slippes det opp nå og det viser seg at smittetallene øker så kan en likevel stenge ned samfunnet i en uke i slutten av mars uten at det burde bety noe. Påsken eller den stille uken burde være en perfekt tid for å stoppe smittespredningen uansett.
Så perfekt at Krfs Ropstad kanskje kan tillate seg å øke antall kirkegjengere fra 100?
La oss alle be!
